Ordet traume betyr skade eller sår. Med det menes at en skade eller et sår kan bli påført kroppen både fysisk og psykisk. Ved psykologisk traume innebærer en type hendelser som kan føre til psykiske skader som kan plage den utsatte i lang tid.

Et traume blir med andre ord utviklet når en person blir utsatt for en hendelse av dramatisk karakter. Overveldende opplevelser blir lagret på en annen måte i menneskets hukommelse enn andre erfaringer og kan forbli utilgjengelig for ord og tanker, siden hendelsen blir husket utelukkende eller hovedsakelig gjennom sansene. Gjennom terapiprosessen får personen anledning til å nærme seg det ubehagelige uten å bli overveldet pånytt, og får opparbeidet følelsen av mestring og økt mental kapasitet. Uavhengig av hvor man er i behandlingsprosessen, består traumefokusert tilnærming av tre faser.

Den første fasen kalles stabiliseringsfasen. I stabiliseringsfasen blir det lagt vekt på å bygge opp de mentale og somatiske ressursene som gjør det mulig å regulere sterke følelser og kroppslige tilstander.

Den andre fasen i traumefokusert behandling er bearbeidingsfasen. Det betyr at personen må trene seg opp til å være til stede i behandlingsrelasjonen i nåtid, samtidig som det blir arbeidet med hendelser i fortid. Personen får hjelp med å tolerere traumeminner og traumerelaterte følelser.

Den tredje fasen kalles gjerne integreringsfasen eller rehabiliteringsfasen. Her er målet å hjelpe klienten til å arbeide med selvforståelse, skam og skyld, og utvikle ferdigheter til å være i nære relasjoner.